Søndag spiller gutta sesongens andre hjemmekamp. Riktignok har vi tatt veien ned til Bugårdsparken og Jotunhallen, men like fullt er det hjemmekamp når DHK kommer på besøk.

Og for de som skulle være bekymret på hvordan kan det gå at de hvite englene skal spille en viktig hjemmekamp i Jotunhallen, så kan det nevnes at det har skjedd før også.

Høsten 2000 spilte vi i gruppespillet i Champions League.  Runarhallen var opptatt og vi møtte de kommende vinnerne av hele turneringen Portland San Antonio i Jotunhallen.  Resultatet ble 25-20 seier til «hjemmelaget».  Og folkens, skulle vi holde det samme nivået til søndagen, så blir hjemturen fryktelig lang for Drammenserne.

Men tilbake til Drammen, eller hullet i asfalten som byen ble kalt for et par tiår siden.  På den tiden var Drammen ikke spesielt «hot».  Som vi pleide å si da vi kjørte fra Sandefjord til Oslo.  Det mest spennende med Drammen var hvilken farge er det på trafikklysene når vi passerer!

Men for 10-15 år siden skjedde det noe i «Harrybyen».  Kommunen og næringslivet gikk sammen og fikk skikkelig fart i sakene.  Og i dag fremstår byen i en helt annen prakt.  Gamle slitne bygninger er byttet ut med moderne arkitektur og et levende sentrum.  Idretten har også hatt stor fremgang.  I tillegg til et halvgodt fotballag, har de et håndballag i Norgestoppen og arrangerer World-Cup skisprint av ypperste klasse!

Så folkens, det er ikke lenger nødvendig å gi bånn gass når dere kjører over broa som krysser Drammenselva. Har dere tid, kjør nedom sentrum, ta en kopp kaffe på Bragernes torv eller ta en rolig spasertur langs elvebredden!