«Gamle» helter – Bjørn Vidar Eriksen

Vår neste «gamle» helt  var en fremragende venstre kant som var med helt i starten på Runareventyret.  Han debuterte under Åge Andersen og var høyst medvirkende til at vi til slutt tok steget opp i eliten.  Men han har ikke bare vært en viktig spiller for Runar.  Hans innsats utenfor banen har vært enorm og han er da også blitt tildelt IL Runars høyeste utmerkelse – Gullmerket.

Vi tror at de aller fleste som ferdes i hallen i dag kjenner Bjørn Vidar Eriksen.

Andre klubber i den aktive karrieren?  Helgerød IL 1998-2001

Meritter?                           1 NM gull – 3 sølv

                                               2 Seriegull

                                               3 Seire i sluttspill

                                               1 B-VM gull 1992

                                               1 NM gull jr. (trener Gutter 1980)

                                               7 NM gull veteran

Hva gjør du nå (jobb)?  Daglig leder i Cosmic Bygg A/S

De tre beste minner fra tiden som Runarspiller (må ikke være sport / humor er også fint)?

1.            Samholdet, vinnerkulturen, lojaliteten i laget – på og utenfor banen.

                Det har vært mange gode minner og deilige seire, men samholdet med lagkameratene, lojaliteten, garderobekulturen og humoren til Bulle og Einar Veierød, stevene til Kjetil Lundeberg, osv. troner øverst! Jeg er definitivt mest takknemlig for at tiden som Runarspiller har gitt meg så mange gode venner.

2.            Jeg var så heldig å få være med Runar i perioden fra nivå 3 og opp i eliteserien hvor vi etter kort tid ble et lag å regne med.

Ble tidlig tatt inn i varmen på det unge og euforiske laget til Åge Andersen med kun lokale spillere. Med blant annet spillere som Petter Lundquist, Thomas Johannessen, Per Arve «Pælle» Jensen, Ove Kristensen, Espen Christensen Moe, Tore Hansen etc. fikk du god oppdragelse i hvor mye det betyr å ha rett innstilling til og i kampene. Her var det rikelig med «Vilje, tæl og testosteron».

Under Harald Madsen ble treningsmengdene økt betraktelig – ikke minst på den fysiske delen. Vi fikk også tilvekst av spillere som våre islandske venner Snorri Leivsson og Steinar Birgisson, og fra andre deler av Vestfold med blant annet Einar Veierød, «Bulle» Danielsen, Are Ruud og Pål Myrdam, og senere Vidar Hammer og Jarl Trollerud. Alle helt avgjørende for utviklingen og de gode minnene.

Raggeperioden husker jeg som en eneste stor parademarsj. Ragge var helt spesiell og han tok frem det beste i oss. Han skapte en selvtillit og trygghet i laget – uansett motstander. Det var bare å spille den håndballen vi var enige om, så spilte det liten eller ingen rolle hvem vi møtte eller hva de forsøkte seg på. Trolig spilte vi vår beste håndball det året vi sto så godt som uten «etablerte stjernespillere» på laget. Ragge endret måten vi spilte håndball på – og vi ble et spillende lag ikke bare fremover, men ikke minst bakover hvor han etablerte 6-0 forsvaret som står seg like godt den dag i dag.

3.            Miljøet i Runarhallen og ALLE menneskene rundt hele klubben på Haukerød som alle bidrar med sitt – til alt Runar står for med vinnerkultur, trofaste tribuneslitere og dugnadsånden. Det er og har i alle år vært godt å komme i hallen!

Beste spiller du har spilt sammen med i Runar og hvorfor? Mange å velge mellom her og vanskelig å komme utenom profiler som Mats Fransson og Steinar Birgisson som løftet det sportslige både på treninger og i kamp.

Samspillet med Bård Tonning og hans spilleforståelse, og kontringene med Einar Veierød må også nevnes. Men størst av dem alle er nok «Dammen» som leverte håndballprestasjoner ingen før hadde sett – og som kanskje fortsatt savner sidestykke. I tillegg serverte han oss kantspillere gang på gang i ankomstspillet – og det var bare for oss å kaste ballen i mål, og ta imot jubelen 😊

Hvilken spiller var den verste å spille imot og hvorfor? Ingen spesielle som jeg ikke likte å møte. Det var alltid mye blest, spennende, men også en morsom utfordring med alle møtene mot SHK og spesielt Ole Gustav Gjekstad. Han holdt verdensklasse og var langt bedre enn alle andre høyrekanter på den tid. Særdeles god til å finte, et fantastisk skuddrepertoar og ikke minst en selvtillit som gjorde han til en klar ener!

Hadde du noen ritualer på kampdag? Kjøttdeig og spagetti 2,5 timer før kamp – og 10 minutter i «horisontalten» på sofaen. Hadde eget par sko jeg kun brukte til kamp. De veide noen gram mindre enn de jeg trente med, og jeg fikk da den deilige følelsen av å ha lette bein til kampen.

Hva var det beste med å være elite håndballspiller? Gutta på laget og tiden i garderoben etter en deilig seier.

Hva var det verste med å være elite håndballspiller? Det er ikke noe som er verst eller ille ved å være håndballspiller! Egentreningene i juli synes jeg dog var utfordrende når solen sto høyt og vannet var på det varmeste.

Hva skal man absolutt oppleve hvis man noen ganger besøker ditt hjemmested og hvorfor?

Da bør man komme seg ut på holmer og skjær, gjerne i båt og nyte alt som Vestfoldskjærgården har å by på.

Hvilken sport liker du best å se på? Håndball, fotball, ski.

Hva gjør du om 10 år? Da sitter jeg forhåpentligvis på tribunen og heier på barn og barnebarn…. – og bidrar til at de har det gøy, uten å mene for mye om spillet og det som skjer ute på håndballbanen (eller andre arenaer de måtte befinne seg på).

Hvis du fikk velge en person i verden død eller levende som du fikk tilbringe en dag med, hvem skulle du velger og hvorfor: Helt klart mamma som gikk bort rett etter at vi fikk barn. Mange gode minner fra håndballen og ikke minst fra familielivet som det hadde vært flott å få delt med henne.

Hvor går drømmereisen? Til varmere strøk med blikkstille vann, båt og noe godt i glasset.

Tre ord på å beskrive Leif Gautestad?

Entusiastisk, Ambisiøs, Raus

Til slutt: Runars drømme 7’er (historisk)

• Målvakt:             Jan Christen «Bulle» Danielsen 
• Venstre kant:    Geir Erlandsen
• Høyre kant:        Einar Veierød
• Linjespiller        Bård Tonning    
• Venstre Bak:      Pål «Dammen» Myrdam
• Midt Bak:            Kristian Hansen
• Høyre bak:         Pål Vidar Lundquist       
• Trener:                Roger «Ragge» Carlson