Trym Bilov Olsen
Trym Bilov Olsen, født 30. juli 1989 – har spilt 145 kamper, vært i klubben i seks sesonger og scoret 406 mål
Årsaken til at jeg slutter:
Etter å ha spilt på seniorlag helt siden 2006, syntes jeg det nå var på tide å hoppe av håndball-karusellen.
Jeg har hatt 16 flotte år med herrehåndball, men nå kommer barn, kone og jobb først.
Det blir sikkert rart ikke å dra på trening, men det vil sikkert også bli godt å ha mer tid sammen med mine nærmeste.
Klubber gjennom årene
Jeg debuterte for Runar i 2006 og var der i fem sesonger før jeg flyttet til Fyllingen og spilte der i to sesonger.
Neste stoppested ble Lillestrøm, der jeg trodde jeg skulle være og trappe ned, men nei da.
Det ble spill i Halden i fire sesonger og i fjor bestemte vi oss for å reise hjem til Sandefjord, og selvfølgelig ble det Runar igjen.
Ikke visste jeg at det bare ville bli en sesong til, men jeg syntes det nå er på tide å være mer sammen med familien.
I løpet av Tryms lange karriere har han spilt 8 kamper på juniorlandslaget, 2 på rekruttlandslaget, 9 på ungdomslandslaget og to ganger på landslag menn, senior.
Sportslige høydepunkt:
Jeg kommer alltid til å huske min første NM-kamp for Runar. Det var da jeg som 17 åring debuterte i kamp mot Herulf.
I 2008 var jeg med på laget som tok NM-gull i Oslo Spectrum etter å ha slått Elverum 27-24 i finalen.
Neste høydepunkt var da jeg i Fyllingen var med på å ta den første NM-tittelen for klubben i 2012, da vi slo Elverum 22-19 (Trym ble for øvrig toppscorer i finalen med hele 8 mål).
Det siste høydepunktet er i år da vi sikret oss bronsemedaljen i serien.
Beste medspillere
I den første Runar-perioden husker jeg best Jac Karlsson som var en flott playmaker.
I min tid i Fyllingen spilte jeg sammen med mange som senere har reist ut i Europa og blitt store profiler, og jeg kan nevne Harald Reinkind, Kristian Bjørnsen og Eivind Tangen.
Og det var veldig flott å avslutte min håndballkarriere med igjen å spille sammen med Christoffer Rambo.
Trenertopp:
Min beste trener jeg mener jeg har hatt er Anders Fältnäs som jeg hadde i Fyllingen.
Nå takker jeg for meg og ønsker Runar all lykke i årene som kommer.
