Trym Bilov Olsen, født 30. juli 1989 – har spilt 145 kamper, vært i klubben i seks sesonger og scoret 406 mål

Årsaken til at jeg slutter:

Etter å ha spilt på seniorlag helt siden 2006, syntes jeg det nå var på tide å hoppe av håndball-karusellen.

Jeg har hatt 16 flotte år med herrehåndball, men nå kommer barn, kone og jobb først.

Det blir sikkert rart ikke å dra på trening, men det vil sikkert også bli godt å ha mer tid sammen med mine nærmeste.

Klubber gjennom årene

Jeg debuterte for Runar i 2006 og var der i fem sesonger før jeg flyttet til Fyllingen og spilte der i to sesonger.

Neste stoppested ble Lillestrøm, der jeg trodde jeg skulle være og trappe ned, men nei da.

Det ble spill i Halden i fire sesonger og i fjor bestemte vi oss for å reise hjem til Sandefjord, og selvfølgelig ble det Runar igjen.

Ikke visste jeg at det bare ville bli en sesong til, men jeg syntes det nå er på tide å være mer sammen med familien.

I løpet av Tryms lange karriere har han spilt 8 kamper på juniorlandslaget, 2 på rekruttlandslaget, 9 på ungdomslandslaget og to ganger på landslag menn, senior.

Sportslige høydepunkt:

Jeg kommer alltid til å huske min første NM-kamp for Runar. Det var da jeg som 17 åring debuterte i kamp mot Herulf.

I 2008 var jeg med på laget som tok NM-gull i Oslo Spectrum etter å ha slått Elverum 27-24 i finalen.

Neste høydepunkt var da jeg i Fyllingen var med på å ta den første NM-tittelen for klubben i 2012, da vi slo Elverum 22-19 (Trym ble for øvrig toppscorer i finalen med hele 8 mål).

Det siste høydepunktet er i år da vi sikret oss bronsemedaljen i serien.

Beste medspillere

I den første Runar-perioden husker jeg best Jac Karlsson som var en flott playmaker.

I min tid i Fyllingen spilte jeg sammen med mange som senere har reist ut i Europa og blitt store profiler, og jeg kan nevne Harald Reinkind, Kristian Bjørnsen og Eivind Tangen.

Og det var veldig flott å avslutte min håndballkarriere med igjen å spille sammen med Christoffer Rambo.

Trenertopp:

Min beste trener jeg mener jeg har hatt er Anders Fältnäs som jeg hadde i Fyllingen.

Nå takker jeg for meg og ønsker Runar all lykke i årene som kommer.